Imam Abu Hanifa (Ra)

An-Núman ibn Thabit (arabisk: النعمان بن ثابت) eller Imam Abu Hanifa, født 699 i Kufa, død 767 i Bagdad, grunnla ikke bare den hanafitiske rettsskolen som er islams største klassiske lovskole (madhhab), men også rettslære fiqh som er en systematisk islamsk vitenskap.

Han startet tidlig å samle inn habither, det vil si nedskrevne tradisjoner om Muhammed, Sammen med sine elever utarbeidet han over en periode på ca. 30 år en omfattende samling lover, som dekker alt fra hvordan man ber og faster til forskjellige aspekter av Csivilrett og relasjoner til ikke-muslimske samfunn. Han utviklet en særskilt oppfatning angående ra´y, det vil si et prinsipp som visse lærde mener skal anvendes når det i en konkret situasjon ikke finnes anvisning i Koranen eller sunna, og på qiyas, det vil si hvordan man med slutning fra analogi kan få veiledning fra liknende eksempler i Koranen eller sunne.

Ingen skrevne dokument finnes fra dette arbeidet, men tradisjonen lever videre gjennom hans elever og etterfølger, fremst Muhammad bier or - Hasan or - Shaibani, som var lærer til to av de andre store imamene,Malik Ibn Anas og Ash-Shãfi´آ. Imam Abu Hanifas madhhab er den mest utbredde av de islamske lovskolene, og har utgjort den konstituerende grunnen for flest islamske stater gjennom historien. Dens tilhenger utgjør over halvparten av dagens muslimer.